En visuell, poetisk og musikkdrevet stil

I løpet av Johanne sine år på teaterskole innså hun at det var selve produksjonsdelen som fascinerte henne mest. Fra manus, regi, scenografi, kostymer og lys, og så til sist se hvordan det hele påvirker publikum.

Gjennom de siste årene har Spytt i Panne Teater utviklet sin egen «stil». En visuell, poetisk og musikkdrevet stil. 

Det var først i 2017 da SiPt ensemblet så Robert Wilson sin oppsetting av «Shakespeares sonetter» under Festspillene i Bergen at stilen tok en retning som nå har blitt et grunnlag. Robert Wilson sin stiliserte stil og eksperimenterende utrykk samt hans bruk av lys og mørke og visuell- total- sammenheng har satt stort preg på SiPt sine siste produksjoner.

Tekst

Allerede som 14-åring skrev Johanne sitt første manus til Spytt i Panne Teater. Johanne har alltid vært glad i å skrive – både noveller, dikt, faktatekster og sangtekster – så å skulle skrive sine egne manus falt helt naturlig for henne da hun startet teatergruppen. Siden den gang har Johanne skrevet alle Spytt i Pannes stykker med unntak av ett (DUS-festivalen 2017).

“Vi ser verden ut fra våre egne erfaringer og vi vet kun hvordan det er å være oss selv. Jeg tror mange, som meg, bruker dette som utgangspunkt i det man skriver. Det å hente inspirasjon i egne erfaringer gjør resultatet både mer troverdig og, etter min mening, bedre. Selv om det kun er enkle ting i stykkene som har rot i virkeligheten, og selv om jeg nok er den eneste som vet om det.» Johanne Eikehaug Adriansen

Fra prøvene til «Room»

Stykkene til Johanne har et vidt spenn når det kommer til tematikk, og leker ofte med det usagte og forskjellige skrivemåter. Men det som går igjen er følelsene – både de store og de små. Tekstene serverer ikke alle svarene på sølvfat, men legger til rette for pusterom som lar publikum tenke, føle og selv fylle inn. Johanne skriver med et ønske om at tekstene skal åpne for ettertanke, engasjement og nysgjerrighet.

Johanne har en fascinasjon for bla Samuel Beckett, Robert Wilson, Marina Abramovic, Eivør, Lady Gaga, Frank Castorf og H. C. Vang, noe som kommer til syne i hennes egne verk. Men mest av alt er egne hendelser en stor inspirasjon.

Musikk

«En av de tingene som inspirerer meg aller mest, er musikk.»
Johanne Eikehaug Adriansen

Musikk er en essensiell del av enhver Spytt i Panne produksjon. For Johanne starter arbeidet med et nytt manus med musikk. Hun lager først en spilleliste i Spotify som passer til følelsene og stemningen hun ser for seg for stykket. Hun utforsker nye og gamle artister til hun finner det som passer. Artister som har vært til inspirasjon er Agnes Obel, Ludovico Einaudi, SYML og Kate Bush. Men den artisten som kanskje har vært til mest inspirasjon gjennom musikken sin er Eivør fra Færøyene. (Da Spytt i Panne spilte på Færøyene i 2019 møtte vi Eivør og hun spilte inn en telefonstemme til oss som ble brukt i Quotes!) 

Johanne ser for seg og føler scenen før hun kan skrive den. Og det er nettopp musikk som henter frem følelsene og bilder i hodet hennes lettest. Quotes var det første stykket Johanne skrev, som ble til på nettopp denne måten. – Med musikk som fokus og til inspirasjon. 

“Midt i utviklingen av Quotes, stoppet det hele opp. Jeg slet med å komme meg videre. Men plutselig en dag da jeg hørte på listen med musikk jeg satt sammen tidligere i prosessen, så jeg for meg en scene til stykket. Alt kom til meg på en gang; mens sangen spilte utfoldet scenen seg samtidig. Når sangen var ferdig startet en ny – og historien i hodet mitt fortsatte inn i neste scene. Alt passet så bra. Det var en utrolig og perfekt tilfeldighet. Jeg føler nesten at musikken skrev den delen av manuset for meg og det endte med å bli kanskje den mest følelsesfulle og viktigste sekvensen i Quotes.”
– Johanne Eikehaug Adriansen

Hør spillelisten fra Mørke! HER

Hør spillelisten fra Quotes HER

Hør spillelisten fra Room HER

Sminke

Den visuelle delen av stykkene til SiPt er veldig viktig. Alt fra scenografi, kostyme, og kanskje spesielt sminke spiller en viktig rolle for SiPt sin stil.

«Jeg ser på sminken som en forlengelse av kostymene og en viktig del av helheten av den visuelle delen av stykket. Der man med kostymene kan si noe om karakterens personlighet og karakter, har man med sminken mulighet til å forme karakterens følelsesmessige uttrykk og kanskje si noe om karakterens indre tanker og følelser. Ansiktet er et følsomt sted som kan si mye om en person, og det er gjerne det man forholder seg til når man snakker eller lytter til noen, og derfor er et godt sminkearbeid noe jeg synes er veldig viktig. «
– Johanne Eikehaug Adriansen

Facelace selger “fjesklistremerker” og er designet av den legendariske sminkedesigneren Phyllis Cohen.

Essensielt for både kostyme- og sminkedesignet (spesielt for de to siste produksjonene) er FaceLace sine produkter. Johanne fant Facelace-produkter til karakterene tidlig i prosessen, og sminken og kostymene har på mange måter blitt designet ut ifra dem. Produktene gir et løft til hele antrekket og har blitt veldig avgjørende for karakterene sitt utrykk.

Under prosessen til SiPt sin mest nylige produksjon, Room, var det Ida Kristine Ulmark som utviklet designene. Room var første gang Ida Kristine hadde ansvar for sminken. Tidligere, til forestillingene Quotes og Mørke!, har skuespiller Regine Hella Midtun hatt ansvar for sminken og til forestillingen Game on – eller meningen med livet leide vi inn Anett Skansen, Emilia St og Kristoffer Eikehaug.

Ida Kristine tok utgangspunkt i FaceLace, valgt ut av Johanne, samt ulike materiale fra kostymene, enkelte rekvisitter og tanker fra Johanne rundt karakterene. Ida Kristines kreativitet skinner gjennom i hvert sminkestrøk og hver pålimte paljett.

«Johanne skriver stykker som er visuelle, og fargerike, dette ønsket jeg å ta med i sminken.» Ida Kristine Ulmark

På flere av karakterene er det brukt noe av det samme materiale, som er på kostymene, i sminken. Et eksempel på det er karakteren Stronzo

Stronzo

Kostymet til Stronzo består blant annet av en grønn jakke med små gaverosetter i rød, gull og sølv. Disse skal forestille sjøanemoner. På den ene siden av fjeset har Stronzo små biter av gavebånd i de samme fargene og flere rosetter, i tillegg til gavebånd i håret. Ida Kristine kom på ideen om at det skulle se ut som om Stronzo har ligget med den ene siden ned i sjøen så lenge at det har begynt å vokse ting på hen.

Yvi


Karakteren Yvi har også en lignende sammenheng. Yvi har fullt av paljetter i fjeset. Disse skal forestille rur og “vokser” også fra fremsiden av jakken hennes, nedover ryggen og ned det ene buksebeinet.

«Jeg ønsket å ta inn elementer av hav og dermed ble yvi sitt ansikt blått, med paljetter.» Ida Kristine Ulmark

Hav er et tema som på en eller annen måte går igjen i flere av kostymene. Det samme gjør maling, ark og stjerner.

Ida jobbet med å få inn fargerike kontraster, og elementer som fremmet karakterene.

Tiden


«Det er vanskelig å definere tiden, og dette gjorde at sminken var vanskelig å lage. Jeg tenkte at enten gir tiden deg tid, eller så tar h*n den vekk, en ond og en god side. Dermed ble ansiktet til tiden splittet i to, den ene siden ble det brukt lyse, varme farger og den andre ble dunkel svart, hvit, og skjelett face-lace.» Ida Kristine Ulmark

Fugl



«Fugl er fargerik, h*n har en skarp kontur av nesen som skal gi inntrykk av et nebb, og den skarpe face-lacen gjør at øynene kommer tydelig frem. Da jeg skulle lage sminken til fugl ønsket jeg å få frem facelacen ved å bruke de samme fargene som face-lacen i sminken. Jeg ønsket også at mønsteret i ansiktet skulle være tilfeldig og unikt akkurat som hos fugler.« Ida Kristine Ulmark

X/O
Er nærmest utenomjordisk og er inspirert av fremtiden og roboter. Med helt hvitt ansikt og sterke kontrastere i gull ble X/O til.
LittleMe
Denne karaktern elsker og skrive og har mange små stoffbiter som symboliserer papir limt i ansiktet
Et ansikt full av papirbiter.
Forfatteren har elementer fra alle karakterene i sin sminke. H*n har også skrift på ansiktet som om h*n har sovnet på notatene sine og det har festet seg i ansiktet, eller at h*n ikke fant noe å skrive på og dermed måtte skrive på seg selv.



Ballongmannen
«En trist og bekymret karakter, fargen blå er både i kostymet og i sminken, h*n fikk blåmalingen som en maske over øynene for å få definerte øyne og for å skjule seg selv.» Ida Kristine Ulmark